Hege's Hundehjørne

Ja da har jeg fått kopiert alt fra den gamle bloggen over i den nye og alt er nå oppe og går som den skal -med nye innlegg :)

http://hegeshundehjorne.wordpress.com

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden VGB skal legge ned utpå høsten holder jeg nå på å opprette ny blogg på Wordpress, adressen dit er http://hegeshundehjorne.wordpress.com/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 En liten kveldsøkt med Bailysen med vekt på slalåm; selvstendige innganger og avstand.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Brått så satt jeg der med 3 hunder gitt… Har alltid  sagt at to hunder er perfekt, og at 3 blir kaos… Så får vi nå se da, om det stemmer eller ikke;)

Har sagt at jeg har lyst på en sheltie til, men hadde vel egentlig tenkt å vente et år til minst. Sånn ble det nå ikke. Kennel Sunborne hadde nemlig fått en aldri så liten turbo i kullet etter Baileys søster, og denne har på sett og vis blitt hengende ved meg noen uker nå, greide ikke helt å la den slippe. Prøvde å få Hanne i klubben til å ta ham da, sånn at jeg kunne få den ut av hodet;) Men et år for tidlig for henne. Det har blitt en periode med skal-skal ikke-skal- skal ikke, og sykdom i familien gjorde det ikke lettere, for tiden gikk og han ble 9 uker, så nå måtte noe skje hvis jeg skulle tenke på å ha ham. Fikk Jorun -oppdretter til å ta ham med til Stav så jeg/ vi fikk hilst på ham. Renate har jo mast i ukesvis om at vi skulle ha ham, men ansvaret faller jo på meg. Får jeg tid nok til å trene 3 stk? Ja mange tanker ble det…  Vi fikk i alle fall hilst på ham på Stav, men jeg sendte ham med Jorun hjem igjen, måtte tenke og snakke litt mer om det på vei nedover fra Gudbrandsdalen. Det måtte bli nå eller aldri, han var jo alt 9 uker. En nydelig liten valp var det, og jeg fikk flere til å titte på ham der oppe, for å få andres meninger også.  Lang historie kort, vi dro innom Brøttum på vei hjem, og tok med oss det lille nurket hjem. Så langt verdens herligste lille valp, sover hele natta i buret sitt, og er bare helt nydelig på alle måter. Velkommen til familien: Sunborne Balda Batalla  med kallenavn ” Turbo”.! Måtte bare bli det etter at han har blitt omtalt som turboen de siste ukene. Vi får se om han lever opp til navnet;)  Men helst bare leve opp til det på agilitybanen… hehe…. Time will show… I mens er det 3 stk hunder som storkoser seg med hverandre. Bailey har fått en lekekamerat som leker på samme nivå som seg selv, Diva har fått en ny “kose og mose”-kompis :D

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Sandefjordstevnet 18. og 19. juni

 Fra klubben var det bare Siv med Sindi og meg med begge hundene som skulle stille. Dro ned fredag kveld med hver vår bobil,  jeg hadde selskap av Renate. Lørdagen startet med fint vær, og det var en koselig dag selv om resultatene våre ikke vare noe å skryte av. Siv fikk dog en plassering, så det reddet dagen;) Søndagen startet med regn, regn, regn, og jeg hadde egenltig ikke så lyst til å stå opp og gå ut. Vurderte et lite øyeblikk og bare droppe resten av stevnet og reise hjem, men fikk vel ta med meg et løp i det minste, og da var det jo gjort, regn eller ikke…Angrer ikke akkurat på det, agilityløpet vårt ble feilfritt, så der var 4. opprykket i boks. Jippi!!! Hoppløpet var også feilfritt, vi ga det vi hadde og kom inn til en fjerdeplass, 1,5 sek bak vinneren. Veldig godt fornøyd!  Fint stevne og fin plass, vi kommer tilbake neste år :)

Bailey gjorde veldig mye bra, på lørdagen ble det litt surr i slalåm, og vi endte med disk, men ellers flyter han veldig godt. Søndagens hoppløp, disket vi allrede på hinder 2 da JEG (f%&¤#%&&%&) greide å slå borti vingen på hinderet med hånda mi.  Fortsatte selvfølgelig som ingenting, og Baileysen gjorde et kjempløp. Flink hund :) Koser meg med den hunden på banen altså…

Stav-stevnet 24-26. juni

4 stevner over 3 dager… Supert arrangement, flotte baner, flotte premier, fint vær….  Hva mer kan man ønske seg… Aldri opplevd at alle briefinger har gått bortimot helt etter tidskjemaet, helt suverent. Arrangørene hadde gjort en strålende jobb!

Med en samboer fortsatt på sykehus, var det litt skal-skal ikke reise, men ble det at vi gjorde det, det gikk jo an å reise ned om det ble noe spes. Han orket ikke noe særlig besøk om dagen, og det var noen som kunne besøke ham hver dag, så da følte jeg at det var greit. Dessuten var det  godt for Renate å ha litt annet å tenke på også, og bare det å komme seg bort litt i hennes sommerferie. Telefonkontakt kan man jo fortsatt ha. Så det endte med at vi ble dere helgen ut, selv om det ble litt fram og tilbake i løpet av helgen.

Fredagen startet med hopp 3, og siden det i tillegg var VM-uttak denne helgen, så tenkte jeg at man i alle fall fikk prøve å gi de litt konkurranse, selv om jeg selv ikke var kvalifisert til selve uttaket.  Det var bare å gutse på, vinn eller forsvinn… det ble… forsvinn…(disk) men masse bra…Vi prøvde!

Ag 2 var neste løp for Diva, og der ble det jammen feilfritt løp, men slått med 3 hundredeler(!) og vi fikk en 2. plass. Det var siste opprykket vårt, så jeg var strålende fornøyd. Har ikke helt bestemt for om jeg skal starte ag 3 på de første stevnene etter ferien, da vi fortsatt jobber med fart over felt. Taper for mye enda til å kunne hevde meg, men får tenke litt til på saken.. I alle fall skulle vi kjøre kl 2 ut denne helga. Lørdagens første stevne begynte som fredagen, disk i hopp 3.  Fikk en feil i ag2, og noe overraskende ble jeg ropt opp som vinner av klassen med 5 fp…  Helt greit for meg;) Baileysen kom gjennom hoppløpet med 10 fp, helt greit. Nr 6 av ca 20 startende.  REsten av dagen snakker vi ikke mere om…

Søndag og siste dag. Hopp 3: fikk feil i slalåm og var dermed ute av dansen, men en bra løp ellers, men det ble selvfølgelig masse tidsfeil, når vi måtte ta opp igjen slalåmen. Ag-løpet med Diva gikk veldig fint, 0 fp og seier. DEt var vår 5 feilfrie seier i kl. 2 denne sesongen, så med det vil vi klatre litt på listen over årets kl. 2 hund…:) Baileysen gikk et fint hoppløp, og denne gang klarte vi slalåmen også… alt gikk strålende til jeg fikk fullstendig jernteppe 3 hinder før mål… det endte selvsagt i disk… Grrrrrr…. irritert på meg selv enda!!!! Kunne ha blitt en strålende avslutning på helgen det… men, men….bedre lykke neste gang eller noe sånt ;) Totalt sett godt fornøyd med 2 førsteplasser og en andreplass med Diva. Fine Hadeland Glassverk premier ble med hjem…  Nå er det konkurransefri fram til begynnelsen av august, men noe trening skal det selvsagt bli.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vinn – forsvinn – vinn er veldig kort oppsummert status etter de siste 3 stevnene;)
Ellers skjer det stadig ting her… og for å si det sånn… 2011 ser ikke ut til å være mine hunders år helsemessig!! Nå har jeg jo hatt en pasient siden januar, og når det endelig begynte å bli et lys i tunnellen med tanke på friskmelding av ham, så blir det jammen meg oppdaget jursvulst på Diva’n :( Den ble oppdaget rett før påske, og veterinæren mente den burde fjernes så raskt som mulig. Bestemte meg for å få med meg Arendalstevnet først, siden vi var påmeldt, og at det etter det var noen stevnefrie helger. Da var det et håp om at vi kunne få med oss de planlagte stevnene om alt gikk bra. Men for ikke å glemme nesten det viktigste… Var på siste kontroll på Gjøvik Smådyrsykehus med Bailey på morgenen før vi dro til Arendal, som av forskjellige årsaker hadde blitt utsatt en 3 ukers tid. Var enige med dem om at vi skulle gjøre det før jeg startet opp igjen med ag-trening, selv om han forsåvidt var friskmeldt noen uker tidligere, men da ikke for ag-trening. Skulle bygge litt muskler i løs tilstand før han fikk prøve seg på det. Nå hadde han fått gått løs på tur i en 6-ukers tid, og når vi målte musklene på begge bakbein var de nå like store. Jippi!!! Hadde trodd det skulle være litt forskjell enda, så det var positivt. Nå var det ingen begrensninger lenger. så ag-trening kunne påbegynnes. Gradvis selvsagt;) Fikk klarsignal til å gå stevne om en måned , så da var det bare å melde seg på Oslo hundeshow, og satse på at vi hadde nok trening innen den tid. forventer ikke de store resultatene med bare en måneds trening, og skal også bare starte hoppklassene. Men en fin stevneerfaring for Bailey uansett. Så nå holder vi på å trene små økter litt hver dag, med minst en halvtimes oppvarming først. Han får løper masse løs på beitene rundt oss, som er både kupert og opp og ned. Super trening!!!
Ups… der falt jeg ut igjen… Arendalstevnet ja ;)
Hadde fått lurt med meg Karina med fam og egen fam nedover også samt en venninnne av Renate, så det ble en fin liten helgetur:) Dro avgårde midt på fredagen, og hadde en middagsstopp underveis, før vi ankom Tromøy rundt halv ni på kvelden. Rigget oss opp med fortelt, så vi hadde litt mer plass og boltre oss på siden vi var 4 stk i bobilen. lørdag morgen var vi klare til dyst, og jeg og Karina hadde en fin tur i skogen før vi skulle inn til briefing. Første star var ag2, og fokuset var nå å prøve å gå et feilfritt løp også i ag. og jammen meg, greide vi det ikke. Farta var ikke aller størst, men girer fortsatt ikke før start og fokuset er kontroll. Men jeg var kjempefornøyd, og vi ble belønnet m ed en 1. plass og et opprykk ( det første i ag, og fire igjen) i hoppløpet presterte vi å gå inn tunnell i feil åpning og disket allerede på hinder 3. kjørte på resten av løpet og Diva fungerte utmerket. Alt i alt godt fornøyd med dagen, og et opprykk var vel verdt turen sin :) lørdag kveld lagde vi i stand langbord og inviterte over “naboene” våre, Anne og Ørnulf også. Det ble en kjempephyggelig kveld, og vi ble jammende sittende ute til borti midnatt. Søndag morgen nok en gang klar for nye muligheter. Tur i skogen, inn til briefing…Nok et feilfritt agilityløp, superfornøyd med det. (2. opprykk og tre igjen…) Det var også vår andre seier for helgen :) Så var det å prøve å få til et godt hoppløp også da, og det klarte vi jammen meg også. Feilfritt og seier, og siste opprykket :))) Vi er herved å finne i hopp 3… Yeah!!! Strålende fornøyd med helgen, 3 seiere av 4 mulige er ikke hverdagkost akkurat. Flinke, flinke Diva’n min:) Det kan nok gå mange år til man opplever igjen, om man noen gang gjør det…
Væremessig var vi heldig med været, selv om det ikke var like fint på søndgen så var det helt greit. Baneforholdene var supre , og det var bra dommere. Arrangøren har nok noe å forbedre i forhold til resultatservicen sin, det tok fryktelig lang tid, og folk ble irriterte på søndagen, da de gjerne ville hjem og det varte og rakk før resultater og premieutdeling kom. Det begynte veldig bra på morgenen, men så ballet det seg nok litt til for dem, så håper at det blir bedre neste gang.

Vi hadde ikke før kommet oss hjem fra Arendal, så måtte Diva under kniven for å fjerne svulsten. Operasjonen gikk greit, selv om vi fikk noe komplikasjoner allrede dagen etter med væskeansamling. Vi tømte etter noen dager, da det bare økte på, og hele 3 ganger i løpet av en uke måtte vi til veterinæen og tømme relativt mye hver gang. (40-50 ml) Da endelig så det ut til å roe seg. Nannestadstevnet gikk dermed fløyten. Heldigvis så viste det seg at svulsten var godartet når svaret kom:))) Så glad, så glad…

Til Oslo Hundeshow var begge hundene klare for start, eller klare og klare -er vel å ta i noe. Diva fikk så vidt 2-3 små økter med agility etter operasjoennen, og Bailey hadde fått trent litt i 3 1/2 uke etter 4 mnd pause. Diva var så giret som jeg aldri har opplevd henne på banen, og det gikk dermed deretter. Det “trådløse nettverket” funket alldeles ikke, og vi endte med disk i alle hennes 6 løp :0. Forresten i det siste ag-løpet søndag fungerte hun greit, men da tok jeg med et hinder til i oppløpet jeg da -sånn for sikkerhets skyld.. blæææ… for en kløne!!! Kom på det i samme sekund jeg sender henne over….og da kom det et lite f-ord ut av truten altså…

Bailey sine løp ble vel mer eller mindre som forventet med det treingsgrunnlaget vi har, mye bra og noe rot. Farta var det ikke noe å si på, det gikk unna.  Veldig bra:) og en slalåm i det første løpet som rent tok pusten fra meg… stor fart rett inn riktig inngang, og fullførte i stor fart… wow!! Glemte rent å sende ham på neste hinder jeg :D . I de to andre løpene den helga ble det litt feil i slalåm, men greit nok. Vi skal hjem og trene mer vi :) Så oppsummert denne helga, så ble det 9 disk av 9 mulige… en rekord jeg kanske helst ser jeg IKKE slår ;)

Så kommer vi til sist helg: NKK Drammen. Diva er fortsatt veldig giret på trening, forsåvidt bra det, om jeg har kontroll, og det er jeg mer usikker på… Vurderte å ikke reise, men ble nå så jeg gjorde det, hadde uansett lyst til å gå et løp med Bailey, og fikk jo heller bare se an Diva litt. Er fortsatt redd hun kan finne på noe annet tull ( som å løpe ut av banen) dersom hun koker for mye. Bailey var førstemann ut på morgenen i hopp 1. Grei bane, men jeg var litt redd for slalåminngangen som var hinder 3, så det endte med at jeg presset ham for mye ut, og han gikk inn på feil side. Tok ham tilbake, og han gikk slalåm som en drøm:) Kjempefin fart og flyt, men løp forbi et hinder og det ble en vegring til. Resten gikk som smurt. 10 fp, men et løp jeg var kjempefornøyd med. Gikk på ca 30 sek med to vegringer, og det tilsa en fart på 4,6 m/sek.  Det er gutten sin det:))) Gleder meg til fortsettelsen med Bailey’sen min. ( La ham bare forbli frisk!!!)

Diva sitt første løp var hopp 3, og hun var faktisk veldig så på nett nå, gikk et kjempeløp med 0 fp. Men merker at vi har kommet i kl 3 og møter eliten nå, det ble bare en 6. plass, men  allikvel ikke mer enn under 2 sek etter vinneren ( i april lå vi 4 sek bak de beste, så klar forbedring) Men ser at skal vi hevde oss her, så må jeg gå inn og presse henne underveis i løpet. Det skal jeg prøve på framover, så får vi se om jeg kan knipe litt til innpå de raskeste;) Spennende!! I Ag løpet fikk vi en litt famlende start( var nok noe uklar i handlinga mi i starten) , men det tok seg opp,  vi fikk med oss felter og det ble feilfritt løp. Resultat: 1. plass og opprykk nr 3. Yeah :) Glad jeg dro til Drammen jeg :D

Neste stevne nå er Sandfjord hundefestival om under to uker. Gleder meg til det, og satser på å få trent godt denne og neste uke. Uken etter er det Stav og tre dager med konkurranse… Og yeah, mye å glede seg til nå… Koooser meg om dagen :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ups… dette innlegget hadde jeg glemt å publisere gitt…… .:0 Riktig gammelt nytt, men legger det nå uansett ut. Har masse mer stevnenytt m.m, og det kommer snart ;)
Endelig stevne igjen… og denne gang sto Tønsberg for tur. Tidlig opp lørdag morgen, og vi ankom Lefdal Rideskole ca kl. 9. Denne dagen var vi bare 2 stk fra *Eidsvoll hundeklubb som skulle starte, siden det kun var offiselle klasser for små og mellomhundene på lørdagen. Så da var det meg med Diva og Siv med Sindi, og Anine med Dennis som supportere :) Parkeringen var et stykke unna, men vi fikk kjøre og lesse av ved hallen, så da ble det engelig bare en fin luftetur tilbake igjen med hundene. Det var rimelig fullt inne i hallen, og vi tenkte “nei… ikke nå igjen”, men så viste det seg at vi kunne sitte inne i kafeen med hundene med utsikt over banene, så var det plutselig ikke noe problem allikevel. Synes egentlig det hele var litt råflott vi da, godt og varmt og med friske roser på bordene og ellers blomsteroppsatser både her og der. We like :) kommer gjerne tilbake vi altså.. Litt uvant til agilitystevne og være og det enda det var et ridesenter. Underlaget var nok litt løst til å begynne med og noe ujevnt, men det kom seg uttover dagen jo mer nedtrampet det ble. Merket forøvrig ikke så mye til det under løpet.
Med 3 flotte løp av Diva’n så var dagen mer eller mindre fullkommen, selv om det ikke ble noen seiere denne gangen. Beste plassering kom i hopp 2, med en 3. plass med feilfritt løp og 4. opprykket i boks. Ett til nå så er vi i klasse 3 hopp. Elizabeth Wilhelmsen med sin nye hund Tara, var rett så overlegne og vi ble slått med ca 3 sek både i åpen hopp og hopp 2, så nå må vi nok snart begynne å fokusere mer på fart i konkurranser vi også, skal vi henge med de raskeste. Fokuset fram til nå har vært å gå kontrollerte løp, for å gjenvinne tryggheten. Vet jeg har mye å hente med å gire henne før start, men vi venter til klasse 3 med det. Opprykk i agility sitter visst langt inne ser det ut til…. Supre felt denne gangen, og Diva veldig fin, så greier jammen jeg og surre det til så vi får en vegring… ja, ja bedre lykke neste gang… får vi håpe…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vinn eller forsvinn kan vel kort og greit oppsummere vår egen innsats under agilityhelgen i Mjøndalshallen 12. og 13. mars;) Veldig fornøyd med en seier, men ikke fullt så fornøyd med 3 disk. (selv om den ene disken viste seg å være feil dømt, så egenlig var det “bare” 50 % disk, men selvsagt litt vel mye det også -vi får prøve å få den ned til 25) Vi disket i ag-løpet, Diva’n hadde svalestupet på vippa friskt i minne(i BØ), og hadde ikke spes lyst til å ta den. To vegringer(!) ble til en disk(!) men vi hadde FINE felt på både bom og møne, og det er jeg godt fornøyd med. Mønefelt har ikke vært vår sterkeste side, selv om vi som regel greier å redde den inn med en klo eller to. Nå gikk hun nesten helt ned, så framgang :) I hopp 2 løpet, ville jeg gjerne få det til, og prøvde å holde fullt fokus, nå hadde skuldrene mine falt litt mere ned etter det første løpet også, så bare å kline til. Diva var på nett og fulgte meg godt, selv om hun har et gir eller to til å gå på, så var det helt grei fart. Feilfritt løp ble det, og jammen holdt det ikke til seier i klassen også :D ( av 22 startende) Dermed var opprykk nr 3 i boks, så mangler vi bare 2 til før vi er i klasse 3.

Søndagen gikk ikke fullt så bra, to disk det ble… Ene løpet inn i en tunnell vi ikke skulle, den andre et hinder fra feil retning. Lot som ingen ting og bare fortsatte på løpene, og det var mye bra innimellom. Men merker godt at treningsgrunnlaget vårt er for dårlig nå, blir for lite trening gjennom vinteren dessverre. Men nå ser vi snart lyst på livet igjen… våren er i anmarsj, og i løpet av en uke eller to flyttes banen hjem igjen. Det skal bli deilig!!! Og snart, snart skal Baileysen få begynne å trene så smått igjen også, han er nå friskmeldt av veterinæren, men vi skal fortsatt bygge litt kondis og muskler før vi starter opp igjen agilitytreningen. Tilbake til stevnet i Mjøndalen… vi ble ikke direkte imponert over forholdene der når vi kom. Det var alt for trangt og det var bare så vidt vi greide å finne oss en liten plass å sitte på. Det var egentlig ikke lov å ha med seg egne stoler inn, men det var jo ikke plass til alle på tribunene, så til slutt så ble det tydeligvis åpnet for det, så en del fikk satt seg nede. Det hjalp på litt. De som hadde tidlig startnummer fikk et problem med å rekke til start om man satt på tribunen, for det var et stykke å gå. Alle har ikke med seg noen som hundepasser, så ikke bare enkelt å få det til. Det var den ene negative tingen, den andre store var at det var så trangt i startområdet, at man nesten ikke fikk varmet opp hundene og greie å holde de varme til start. Jeg synes forøvrig det blir lagt mindre og mindre vekt på hundenes ve og vel på konkurranser, og spes da i innendørssesongen. For noen år tilbake var det helt vanlig og ha en liten oppvarmingsbane/hinder som man kunne benytte, nå så er det mindre og mindre av det. Man kan jo varme opp hundene litt ute selvsagt, men kunsten er jo å holde de varme til man får starte, man må jo holde seg i nærheten å passe på startrekkefølgen også. Dette var også tilfelle under Follo-stevnet, det burde absolutt ikke være noe valpeshow ved siden av når plassen bare er sånn akkurat. Der var det også helt umulig å holde hundene varme før start. Det var jo som sild i tønne!!! Utrolig urettferdig for hundene, som lettere kan pådra seg skader pga kald muskulatur. Nå synes jeg klubbene må skjerpe seg litt og ikke presse mest mulig inn på liten plass, men gi hundene våre en fair sjanse til å holde seg skadefrie. Jeg skjønner at det ligger økonomiske grunner bak dette, men det kan ikke gå foran dyrevelferden… Nå ser jeg også at ikke alle ser ut til å prøve å ta seg bryet med å varme opp heller. De står og henger ved start til det er deres tur, men det får jo bli hver enkelts sak. Vil de utsette hunden sin for det, så vær så god. Men jeg VIL ha varm hund før jeg går til start!!! Jeg er selvsagt er jeg glad for at det arrangeres innendørsstevner gjennom vinteren, men jeg håper og tror at det kan løses bedre enn det gjøres i dag. Søndagen i Mjøndalen bli bitte litt bedre, siden de hadde satt av litt mere plass i startområdet, men det er absolutt ikke tilfredstillende. Vi må kunne få litt mere plass og varme opp skikkelig på!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Moelvstevnet ble jo sabotert pga kennelhoste, men jeg rakk akkurat Bø med 14 dagers karantene etter siste symptomer på hundene. Var allikevel litt usikkert på om jeg skulle reise, for rakk ikke få inn mer enn en bitte liten økt fredagen før. Bestemte meg i siste liten for allikevel å reise, vi trenger stevneerfaring… Hadde ikke akkurat så store forhåpninger da, for skulle gjerne hatt i alle fall en økt til etter uker uten trening. Første løpet viste forsåvidt at jeg hadde rett i det, selv om jeg konsentrerte meg for at vi skulle gjøre vårt beste. Allerede på hinder 3 i ag-løpet startet kaoset i det Diva slo seg på lengdehoppet etter en liten feilberegning, og det førte til en vegring i det hun løp forbi møne som var hinder 4. Under møne lå tunnelen, så var livredd hun skulle smette inn der, men etter en del klabb og babb fikk jeg henne rundt alt sammen og omsider over mønet, men med null felt ned. Så gikk det som en drøm til det sto igjen 3 hinder. 3 siste hinder var vippa, den tok vi flying og smukk avgårde på neste, og så gikk det selvfølgelig galt til siste hinder, der dro hun rett fram i stedet for til venstre; Disk! Vår 3. strake disk forresten… ikke akkurat noe å juble for :p Diskprosenten fra i fjor er et stykke unna akkurat nå, men noe av skylden får vi legge på manglende treningsgrunnlag i det nye året. Uansett skulle vi gå et løp til som var hoppløpet, det var et par steder som ga meg litt hodebry, så briefet og briefet… det første var starten; var ikke sikker på om jeg skulle tørre og ta den starten som jeg hadde lyst til å prøve på siden det medførte at jeg måtte gå ganske langt i fra, den andre hodebryen var inn til slalåm, og her valgte jeg en litt annen løsning enn de fleste andre til slalåmen, siden den viste seg å felle mange.. Så bl.a på Thomas T, at han valgte å gå på yttersiden i stedet for innersiden av pølse inn mot slalåm, og det funka godt for ham, så den løsningen briefet også jeg. Når jeg kom inn til start, bestemte jeg meg for å gå på startløsningen jeg hadde lyst til, som betydde å gå ganske langt i fra. Det funket alldeles perfekt og vi fikk en kjempestart, midt i løpet datt dessverre en pinne ned, mulig jeg forstyrret henne litt mye, men tok meg sammen for å prøve å kjøre bra resten av løpet. Det gjorde vi, og det var en kjempefin runde. En nydelig og konsentrert Diva med fin flyt!! Endte da med 5 fp og en 4. plass med desidert best tid. Hele 6 sekunder bedre enn nest raskeste, og nesten 9 sek under standardtiden. 4, 68 m/sek, uten at jeg presset henne er jeg godt fornøyd med. Så da reiste vi hjem fra Bø med en god følelse, og nå må vi absolutt prøve å få trent litt mer fram til neste stevne om 3 uker. Gleder oss :)

Ser at jeg blir mer og mer desperat etter gode treningsforhold, og blir mer og mer sikker på at å sette opp hall er det eneste gode alternativet framover. Føler at jeg nå begynner å nærme meg en løsning her i forhold til hall-leverandør, nå nå vi få sjekket liltt rundt grunnforhold og hvor mye grunnarbeidet det evt blir snakk om for å få god nok grunn. Uansett blir det nå sendt en en byggesøknad ganske fort, så det i alle fall er i orden. Ting tar jo uansett “litt” tid!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har tidligere vært inne på tanken om å sette opp hall og også luftet det litt i miljøet, men la det så på is en stund… Men nå tror jeg tiden er kommet, og i disse dager jobbes det hardt for prosjektet. Tilbud er innhentet fra mange leverandører, kunstgress har jeg fått mot at jeg henter det til våren.Oppvarming blir det også mulighet til, det har mine aller, aller beste treningskamerat Karina sørget for :)Bakgrunnen for hall er at jeg ikke risikerer nok en vinter med dårlig underlag for de firbeinte, og også det å ha mulighet til å trene uten å være avhengig av andre hver gang. Det er ikke alltid like lett å få til den treningen man trenger når man alltid er avhengig av andre for å få gjort det. Det er ikke bare moro å bære hinder og sette bane på egenhånd, og så blir treningen ofte mere ork enn glede. Samtidig ser jeg at uten mulighet for noe oppvarming blir det i perioder vanskelig å få trent pga kulde. Denne vinteren har vi hatt et par mnd med kulde som gjør at man ikke får trent og ikke bør trene heller. Det samme så vi i fjor. Nå sier jeg ikke at hallen skal være konstant oppvarmet, men det blir i alle fall mulighet til å varme opp i kalde perioder til treningene, og evt kurser på vintertid.Blir hallen en realitet så skal selvsagt også andre få nyte godt av den, og jeg ser for meg en treningsavgift for de som ønsker å benytte seg av tilbudet. Evt vil det bli mulig for hundeklubber og leie tid for agilitytreninger. Agilitybanen skal stå oppe til enhver tid, så det skal være godt med muligheter for egentrening, men tenker meg også at jeg åpner for mulighet til å leie hallen på helgebasis enkelte helger i vinterhalvåret for andre hundeaktiviteter også. Dette vil jeg komme tilbake til når det evt blir en realitet. Men blir det hall, så blir det hall i år, og tenker den skal settes opp til våren og åpnes for agility til høsten når utesesongen er over. Vi har plass, selv om utsikten vår blir noe dårligere, men vi ser på løsninger her som vi kan leve med. Dette er min store drøm og de neste månedene nå vil vise om det blir med drømmen eller ikke… følg med ;)

Drøm eller virkelighet?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende